Tassen ! Ja, for den er liten! Her duger ikke de vanlige unbrakosettene vi er vant med og heldigvis så har Align puttet med litt verktøy som er uunnværlig for å skru sammen maskinen. Når det er sagt, så er det meste skrudd sammen fra fabrikken. Det kan vel kalles montering det lille som gjenstår. Vi kan glede oss til å komme i luften raskere!
"Tassen" kommer pakket i den minste esken jeg har fått i posten på lenge! Alt ligger lekkert dandert og er et lekkert syn! Det fine med "Super combo" versjonen er at mye av skruingen er gjort og at alt følger med. Settet inneholder digitale servoer, børsteløs motor, fartsregulator, heading hold gyro med egen servo, et par glassfiberblader og et par carbonblader samt 2 forskjellige haleblader. Verktøy og 2 typer loctite Man trenger kun en liten og lett mottager samt batteri for å gjøre modellen flyklar.
Alt av skruer og deler er pakket i små poser og det er bare å følge manualen så går det som en lek. Det som slår en når man ser på oppbyggingen av maskinen er at den er mer eller mindre en redusert utgave av en 90 maskin. Alle de fine finesser og design på en 90 er bare forminsket ned til "knøttestørrelse" Maskineringen av rotorhode og hale er fantastisk bra og passformen er perfekt. Gikk over noen skruer for å sjekke at fabrikken har skrudd skikkelig og det ser bra ut. Liker alltid å sjekke selv så blir det en ting mindre å bekymre seg for.
|
BILDE:
|
BILDE:
|
BILDE:
|
BILDE:
|
Servoinnfestingen har fått en ny løsning som er genial og enkel. En liten plastbit med spor settes inn i carbonrammen og så skrur man servoen fast i plastbiten. Det er lagt ved en ny motor i SE utgaven og den har godt med krefter. En viktig detalj er piniondrevet som skal "limes" på motorakslingen med den ene loctite typen (R48). Her anbefaler jeg å vaske akslingen og drevet med rødsprit for å fjerne alt fett fra maskineringen. Bruk rikelig R48, tørk av overføldig loctite og la det tørke natten over. Montering av rotorhode, aksling og hoveddrev kan ikke bli enklere. Skru fast motoren og la det være ørlite klaring (mesh) mellom pinion og hoveddrev.
Den mest tidkrevende jobben er å skru linker og sette opp CCPM skikkelig. Manualen anbefaler lengdemål på alle linkene. Det fungerer som et utgangspunkt, men jeg har justert litt for å få et mer korrekt oppsett. Det skal veldig lite justering på linken for å justere på pitchutslaget på denne lille tassen. En runde på linkene tilsvarer nesten 1 grad. Fant ut at pitchvandringen er mye kortere enn på større maskiner. Måtte sette Swash miksen ned på 45% (normalt er ca 60 på større maskiner) for å komme innenfor det rotorhodet mekanisk klarer. Da havner man på maks +-11 grader som er maks det 250`en klarer rent mekanisk.
|
BILDE:
|
BILDE:
|
BILDE:
|
BILDE: Canopyen er utrolig bra lakkert for å være så liten, men det er trangt om plassen fremme. Batteriet tar opp mesteparten så man trenger en liten mottager. Det er faktisk så trangt at for å få canopyen på plass måtte jeg file av litt rundt kanten nede ved understellet for å få den skikkelig på. Når du har fått satt opp CCPM korrekt så må du kutte av servohornene i den enden som ikke er i bruk, slik at de ikke tar borti canopyen.
|
BILDE: Regulatoren leverer strøm til mottageren og er enkel å programmere. Gyroen er også veldig enkel å programmere, og prosedyren for begge er godt beskrevet og illustrert i manualen.
|
 " />
BILDE: Har fått testet "tassen" i en gymsal og her er noen bilder.
|
BILDE:
|
Til å begynne med anbefaler jeg de minste halerotorbladene. Da får man en litt roligere hale intill man er klar for å sette på de store og vrenge avgårde.
Glassfiberbladene er ganske myke og egner seg best til å hovre med. Modellen blir litt roligere med disse både i hover og oppe. Carbonbladene er skikklig fine og flyr godt, men til F3C kunne de vært litt tyngre. Linkene er for trange og modellen blir kantete i hover og for å få maskinen smoothere må jeg nok "reame" opp kulelinkene i rotorhodet slik at det går lett og ledig. De første testene utendørs viser at modellen har mye kraft og danser lett rundt i akroøvelser. En fryd å fly, men kommer du litt på avstand blir den fort liten der oppe!
|
 " />
BILDE: Problemet er at det ikke finnes noen "reamere" i denne mikrostørrelsen. Heldigvis var det en liten pose reservedeler med modellen. Der fant jeg de nødvendige tingene for å lage min egen 250 reamer.
|
BILDE: Fil et spor i kulen. Skulle hatt litt mindre kutteskive, men den duger.
|
 " />
BILDE: Ta av alle linkene i rotorhodet og tvinn reameren rundt i ulike vinkler. Etterhvert kjenner du at linken går lettere på kulen. Rotorhodet ble mye "ledigere" og skal ut å teste når været tillater.
|
BILDE: Har flydd endel og fått trimmet inn modellen skikkelig. På tide å sette på F3C kroppen. Den kommer i en fin eske og er ferdig lakkert. Det eneste man må gjøre med den er å lime på halefinnene med lynlim. Stagene til halebommen skal tas av og haleservoen skal vris litt for å få kroppen på mekanikken.
|
BILDE: Det hele er gjort på en god halvtime og funker veldig greit. Eneste problemet var at skruene til understellet ble veldig korte siden de skal gjennom kroppen også. Jeg forsenket skruehullene litt i understellet og fikk da bedre skrufeste.
|
BILDE:
|
BILDE: Det er litt bedre plass til batteriet med kroppen. Den veier 100 gr. (står 95 gr. på esken) og må sies å være litt i tyngste laget, men på den annen side så kan det hjelpe på i akroøvelsene. Tyngdepunktet kommer lengre bak, så jeg prøver å legge batteriet så langt fram som mulig. Måtte forlenge strømkabelen fra regulatoren for at det ikke skulle bli håpløst å koble til batteriet.
|
 " />
Bilde: "Tassen" er virkelig en morsom liten sak. Har du lang vei til stripa er dette en modell du flyr på en liten flekk og får deg litt stikketrening. Med 3 batterier har du nok til å få litt efektiv trening. Anbefales !
|