Etter vemodig å ha kvittet meg med min 2,6 meter Yak som ble i største laget for transport så måtte jeg skaffe meg ett par alternativer. Det endte opp med en kompositt Krill Katana på 2,2m og en SD Yak 54 fra Elefun.

BILDE:

SD har vært solgt under flere navn i USA. De har hatt en enorm suksess der borte og her hjemme så endte det med at Elefun tok inn en container med forskjellige modeller fra drøye 2 meter til 3 meters modeller. Settene kommer selvfølgelig i ARF utførelse. Og ikke kommer de bare i ARF utførelse, men dette er så nær man kan komme klar til flyging tror jeg. Canopy er montert i ramme og helt ferdig med fester osv, alle ror unntatt sideroret er ferdig hengslet og limt på plass, digg!

Flyet er bygd i konvensjonell balsa og trukket med film samt litt forsterkinger med isopor inni.

BILDE:

Dette bør kunne bli ferdig på ganske få timer.

BILDE:

Montering

Som alltid starter jeg med å skru fast understellet slik at modellen kan stå pent på beina uten å ta skader på film og struktur.

BILDE: Understellet bare nøstet fast for ikke å skade struktur og film.

Vinger

Som nevnt er alle ror unntatt sideroret ferdig hengslet.

BILDE: Kraftige og gode hengsler, her dobble.

Jeg starter med vingene. Her er det bare å montere rorhorn og skru fast servoen i det ferdige hullet. Tråd ligger i vingen for å trekke servokabelen ut med. Jeg benytter medfølgende hardware, som ser sterkt og bra nok ut. Roret var allerede hengslet og jobben her med tilpassing av linker osv. tok under timen på begge vinger. Jeg har god servokabel i løs lengde og tilpasset denne og klemte på nye kontakter.

BILDE: Kort linking og avmerket område der hardblokken er montert.

På den ene vingen fant jeg ved inspeksjon ett spant som det var en liten knekk i, sannsynligvis ikke kritisk, men uansett greit å få limt sammen. Jeg bøyde til en U på en pianotråd slik at jeg fikk huket den bak spantet og kunne trekke det mot meg samtidig som jeg dryppet litt tynn CA på sprekken.

Her, som på alle andre ARF modeller, er det viktig å ta seg en nøye kikk så ikke noe skjer i lufta. Det kan være uhell i produksjon og modellene har også en formidabel reisevei så mye kan skje underveis.

BILDE: En liten sprekk som ble limt med CA.

Motor og eksos

Det endte med DA 50 og cannister, og installasjonen er vel eller mindre rett frem. Motorboksen er gjort 95% ferdig og det uferdige gjør at man kan tilpasse hvilken motor man ønsker. For min del måtte jeg skjøre av ca 2 cm for å få passe lengde. Etter å ha fulgt brukerveiledningen og boret inn nye hull der man skal skru fast firewall og metall-vinkel listene så var det bare å legge på DA 50 malen på firewall, merke av og bore opp for selve motoren.

BILDE: Ikke pent loddet, men tett.

Jeg skar samtidig ut for forgasseren som også er merket av på malen.
Deretter skrudde jeg fast firewall og monterte motoren. Tenningsanlegget ble montert på siden av motorboksen og festet på skumgummi med strips. Servorammen ble limt sammen ,og så limt inne i motorboksen. Tilpassing av linker er her helt greit med god plass til alt. Tanken lot jeg ligge skjøvet på andre siden av gasservoen og trykket frem under motorboksen. Denne stripses også fast til plywoodplaten.

BILDE: Linking av gasservo og montering av tank.

Choke gjør jeg helmanuell og bruker en vinkel og 2 pianotråder som vist på bildet under.

Det en ferdig tunnel klar til cannister, og det er bare å fjerne film under slik at det blir gjennomstrømning av luft der. Jeg antar at det vil gå bra å fly med den tett, men kjølingen vil nok bli ganske begredelig da innkommende luft i inntakene i cowlingen ikke har noen steder å slippe ut igjen. Jeg kuttet filmen pent med litt kant slik at jeg kunne bruke strykejernet og feste filmen over kanten og innvendig i tunnelen.

Så var det eksos, bendet som var ut og rett bakover og gjør at du ikke får cannisteren inn der du ønsker. Jeg sjekket litt med amerikanske fora og fant ut det bendet som svinger seg inn bak motoren også er litt trøblete og gjør at svingen ut fra utblåsningen går ut gjennom cowlingen. Det ønsket jeg ikke, så jeg måtte bestille med litt rørdeler og bend slik at jeg fikk eksosen inn greit i tunnelen. En stuss som passer DA 50, ett 180 graders bend, ett 90 graders bend og deretter en liten rørstuss til overgang mot potta. Frem med sølvtråd med flussmiddel og båselampa fra Clas. Litt tålmodighet og nøyaktighet så tar det ikke mer enn en halv time før den er ferdig.

Pass på å få den helt tett så du slipper lekkasjer og gris inni motorrommet. På med klammer og skru cannisteren fast til plywoodrammen. Dette er litt knotete, men går greit.

Når motoren er ferdig montert med eksos, limer jeg firkantlister inne i motorboksen slik at topp-plata kan skrus fast. Den er anbefalt å limes, men da mister man all tilgang inn dit man ofte kan trenge det. Jeg limer og skrur langs siden i boksen og skrur så lokket med mange skruer. Dette bør være mer enn sterkt nok.

I cowlingen monterte jeg DA tanklokk og har frest ut spor under til eksosen. Skruplaten innvendig i cowlingen er ferdiglimt og cowlingen kan nå skrus fast i flyet.

Canopy

Denne er helt ferdig og det eneste som trengs å gjøre er å stikke hull i filmen for å kunne få skruene inn i kroppen og rett i islagsmutterne som er limt fast i canopy. Slikt liker jeg i hvert fall!

BILDE: Helt komplett, deilig!

Høyderor

Igjen er rorene hengslet, bare å bore opp og skru fast rorhornene. Finn frem forlengelseskabler og sett inn servoen på hver sin side i kroppen og skru de fast. Jeg gjør her som alltid, skrur på plass og tar det ut igjen slik at jeg kan forsterke gjengene i treverket med tynn CA.På min høyre side har det skjedd en glipp i produksjonen og hullet var for stort for servoen.

BILDE: Her er en riktig versjon på venstre side, mens på høyre ser man at hullet er for stort.

Dette løste jeg enkelt med å lime en plywood bit på innsiden som nytt feste. Limte det fast med epoxy og lot det tørke før jeg skrudde fast servoen igjen.

BILDE: Kort og sterk linking.

BILDE: Det er også fullt mulig å få de utslagene du ønsker på dette oppsettet!

Sideror

Sideroret er i pull-pull utførelse og alt nødvendig utstyr følger med. Jeg limer inn hengsler og ser til at alt passer før jeg limer det på plass med epoxy. Wiring tilpasses hver side og klemmes fast med klemhylsene bak. Foran avventer jeg litt inntil jeg får veiet ut CG da man har mulighet for å flytte servoen 20 cm frem og tilbake.

BILDE: Pull-pull på sideroret.

BILDE: Her ser mann inn i halen bakfra. En plastplate skrus fast og dekker hullet når man er ferdig.

Halehjul

Halehjulet som følger med ser ut som ett halehjul for 60. size fly som tilfeldigvis har ramlet opp i feil eske, men det er også det eneste av hardware jeg anbefaler å bytte ut såfremt du ikke alltid lander kissers.

BILDE: Det nederste er orginalt, jeg valgte en kraftigere oppgradering i karbon.

Jeg bestilte ett lett halehjul i karbon. Som vist på bildet ovenfor finnes det en liten luke slik at tilgangen gjør montasje mulig med islagsmuttere. Denne luken er også genial om noe skulle skje og du har mulighet til å inspisere mye i strukturen derfra. Jeg boret opp 3 hull i den forsterkede plywoodplaten i halen satt på plass islagsmutterne braketten skal skrus fast i. Styringen av halehjulet er via en pianotråd som igjen skal bøyes til og festes oppunder sideroret. Her brukte jeg noen plastikkfester jeg hadde liggende som er beregnet til å feste pianotråd understell med

Understell og hjulkåper

Som sagt i starten hadde jeg allerede skrudd fast aluminiumunderstellet slik at ikke filmen og kroppen tok skade underveis.

Det begynner å bli høst og stripa var litt rufsete så jeg valgte å ikke montere hjulkåpene. Men de er lakket i riktig farge og forsterket inn mot understeller med plywoodplate. Du kan bare frese spor i kåpen til å trykke den ned over hjulakselen og deretter skru gjennom understellet og rett inn i kåpen. Smart metode som brukes mer og mer og gjør også at kåpene er lett monterbare/demonterbare.

Radioutstyr og oppsett

Jeg liker tanken på redundanse og velger heller 2 stk. LiIon batterier enn ett stort, og jeg får testet den nye Smart Fly Sport Plus fra Elefun. Dette er en kombinert enhet med regulert strøm til alle servoer fra to LiIon batterier og optisk tenningskutt i samme enheten. Da bør jeg ha en rimelig sikkerhet.

BILDE: Full pakke med redundanse.

Jeg skrur enheten fast i plywoodplaten rett bak vingerøret og limer så mottakeren fast med dobbeltsidig tape. Dette gjør tilganegn til vingeskruene litt trange, men jeg trenger utstyret langt fremme med den lette DA motoren.

BILDE: Plassering av mottaker, litt trangt for vingeboltene, men jeg trenger den langt fremme for å veie ut på CG.

Alle kanalene fra expanderen plugges i de respektive kanalene i mottakeren. For min del ble det en overgang fra vanlig batteriplugg over til Deans som var montert på Fromeco batteriene. Skulle jeg ønske noe annet fra denne smarte enheten var det Deans plugger rett på printbrettet slik at man slipper ekstra overganger osv. som mulige feilkilder. Bryteren jeg monterer er av typen Flag & Pin og ser ganske bra ut.

BILDE: Det hjelper seg, sakte og sikkert går det fremover.

Oppsett

Jeg følger SD Models sin anbefaling og setter den opp med følgende utslag og exponential.
CG er angitt til 16,5 cm og passet bra med min plassering av utstyr

Siden motoren er splitter ny tok jeg meg tid til en prøvekjøring i hagen for å se at alt var ok. Motoren startet lett og viste god respons og tomgang fra første tank. Skal bli spennende å se mye effekt den yter på en modell som dette som veier flyklar 7700 g.

BILDE: Utveiing og justering av ror.

Flytest og konklusjon

BILDE: Flyklart og kun rekkeviddesjekk igjen.

Siden motoren var ny, trakk jeg flyet ut i hagen og bandt det fast i en stolpe. Lettstartet var den. En tank rakk den der før jeg pakket den inn og ladet batteriene, klar for første tur.

Etter mye flyging og tester på lokale gresspletter måtte denne ut på Skoger Aerodrome i Buskerud. Noen gode høstdager har det absolutt blitt og dette var en av de bedre. Når jeg dro hjemmefra var det lavt skydekke, men greit flybart. Da vi kom til Skoger (som ligger en del høyere) var det mildt sagt begredelig. En elektroflygende trainer var i lufta, men det måtte flys nærme for å ikke miste modellen av syne.

BILDE: Greie utslag for 3D?

Vi tanket, startet, og taxet noen runder samt rekkeviddetest og stoppet igjen. Været var forverret. For de av dere som kan lese flyvær, så var det slik det så ut på Torp som er den nærmest sammenlignbare flyplassen:

ENTO (SANDEFJORD/TORP)
METAR 251220Z 00000KT 1000 BR OVC001 02/01 Q1031
TAF (FC) 251100Z 251221 VRB05KT 0400 FG VV002 PROB40 TEMPO 1221 1500
BCFG VV003 PROB30 1219 9999 SCT005

Det vil si begredelig sikt og lav skybase. Men det ble en liten endring, trodde nesten sola skulle klare å bryte opp, men i hvert fall nok til å fly.

Vanlige prosedyrer, på med vinger, tanking og feste av canopy. Oppstart og klar for rekkeviddetest samt den velkjente balanserorstesten.

Alt så bra ut, rekkevidden var bra og motoren fikk gå seg en tank til før den skal opp i luften. Modellen oppfører seg pent på bakken og er lett manøvrerbar. Rolig til enden og snu, deretter ett rolig pådrag for avgang. Modellen reiste halen etter kun få meter og løftet seg rolig av etter 15 ? . Klatring til lav høyde og rolige svinger i begge retninger. Noen få klikk ned og to til høyre var alt som skulle til før den fløy rett.

BILDE: Første avgang.

Roller, krappe svinger og ryggflyging ble prøvd før det var på tide å komme seg i landingsrunder. Modellen er stabil og føles større ut en det den er. God rorharmoni og herlig respons. Landingsleggene var kortere enn ønskelig, men den er snill og rolig. 23x10 propellen har nesten for mye pitch til å få ned farten til ønskelig landingshastighet. Det ble ett par turer til, men været var bare for dårlig til å få den helt store gleden av det.

BILDE: En rolig halvveis knivegg for fotografen.

Andre runde ble betydelig bedre, vindstille, sol og 12 grader siste dag i oktober skal man ikke klage på. Dessverre var det vanskelig å koordinere fotograf, friperiode og vær og disse turene ble fløyet alene. Derfor er alle bildene fra jomfruturen og første dag på stripa.

Det gikk med nesten tre liter bensin og en haug med landingsrunder ble utprøvd. Fortsatt ett problem med høy hastighet selv med lav tomgang. Men 23x8 propeller, av forskjellige slag, er på vei og bør løse saken. Med det CG jeg klarte å få til, uten å legge inn vekt i nesen flyr den helt vannrett når den er rollet på rygg. Tror ikke jeg har så mye å gå på CG bakover, men skal prøves ut etter hvert. Jeg kunne godt tenkt meg å få flyttet strømfordeleren litt bakover for å få bedre tilgang til vingeskruene.

BILDE: Inn for 3 punkts landing.

Den vagler litt med vingene om jeg ikke bestemt lukket den i høy alpha, men da er den også superstabil. Rolige runder med en høøøøy nese er moro. Hovring er stabilt og lett å kontrollere, masser av krefter og en DA 50 trekker snaue åtte kilo med overbevisning.

Knivegg`n er rimelig strak og den trekker så vidt det er noe mot understellet før jeg har mixet noe.

BILDE: Det var ikke langt unna man skulle før sikten var slik...

Etter mye ?lekeflyging? rundt lokalt med mindre 3D fly må jeg si at det å prøve seg igjen på presisjon ikke er like motiverende, dette trengs det å fly mye trening på! Etter ett par turer ble det litt utprøving og etter en blender stoppet motoren på vei nedover (tror det var for lav tomgang) og det endte med kort crosswind før den seilet inn til dagens peneste touchdown. Helt ukritisk selv om jeg i utgangspunktet var forholdsvis lavt med lite hastighet. Med anbefalte utslag er det masser av respons og manøvrerbarhet i rolige utslag og i bøtter og spann med 3D utslag.

BILDE: Fornøyd eier etter første dag.

Konklusjon

Modellen har en størrelse som gjør den ganske grei å få inn og ut av hus, samt med seg på stripa. Det var jo også grunnen til at jeg kvittet meg med min 2,6 meters Yak. Den er snill, har ett bra potensial, lettbygd og kan være en god start for alle de som vil opp i bensinklassen i ett rimelig prissjikt. Min skal stafferes litt til og jeg vet at denne kommer til å bli flittig brukt. Alt i alt en meget vellykket modell som jeg til og med får med meg inni vår Toyota RAV 4

Pluss

* Velbygd og veltrukket
* Høy standard på stort sett alt av hardware (svakt halehjul)
* Enkle praktiske løsninger og tunnel for cannisters
* Høy grad av pre-bygd med lite jobb og mekk fra eier (ferdig canopy, hengsling, cowlingfester etc)
* God pris
* Bra utvalg av fargeskjema
* Ser kuul ut!
* Liker fargeskjemaet utrolig godt
* Fleksibel firewall og montering avhengig av motorvalg

Minus

* Litt vanskelig tilgjengelige cowlingskruer
* Tja? Har ikke noen klare minus skal jeg være ærlig