BILDE: Servoer: Hyperion Atlas DS20UMD, RX-batteri: 2 x 2s1p LiFe 2300mah, Smart-Fly Bat-share , 2x Heavy Duty Futaba brytere, Rx: Spektrum AR9000

Bakgrunnen for dette reviewet, er en telefon fra Roger hos Elefun i slutten av mars. Han hadde fanget opp at jeg har en 1:3 Minimoa fra samme produsent og ville forh�re seg litt om hvordan disse modellene er. Jeg sa det som det var; betrekningen er ikke den aller beste, trearbeidet er bra (men det kunne v�rt noe mer lim og sparkel enkelte steder), man kan risikere litt ekstraarbeid; men man f�r en meget velflygende storseiler til en rimelig penge. S� da Roger sa han skulle ta inn noen testmodeller var jeg rask til � f� med en Baby p� lasset, for denne modellen har jeg siklet p� en tid. Jeg visste hva jeg gikk til med tanke p� kvalitet, og det er en fordel med disse modellene. Det skal sies at Minimoa er helt fantastisk � fly, snill som et lam og majestetisk n�r den kommer i sitt rette element. At man m� g� en meter unna f�r den ser str�ken ut lever jeg godt med.

Kvalitet? Tja, det er jo �yet som ser. Forventer man seg en smekker, fiks ferdig seiler der det bare er � slippe p� plass noen servoer f�r man kan vise den frem p� stripa; ja da er kanskje ikke dette modellen for deg.

Men hvem kan denne modellen passe for da? Alle som ikke er redd for � legge litt mer arbeid i modellen en den gjengse ARF, og som �nsker seg en flott og stor ?vintage glider? uten � tilbringe 600 timer + i byggerommet eller legge tett p� 20 laken p� disken.

BILDE:

Settet er relativt komplett; kropp, stabilisator og vinger er trukket med China Cover (solartex klone). Vingestag er ferdig malt og det meste av fittings f�lger med; det manglet noen skruer men ellers komplett i henhold til manualen, som m� lastes ned fra nettet. Da modellene ble bestilt ble det presisert at betrekningen m�tte v�re bra, s� da var det bare � vente og se.

P� min modell var betrekningen uten en boble eller rynke, og som p� de fleste ARF kan den med fordel f� en runde med strykejernet for � forsegle skj�ter og generell oppstramming etter transport. F�rsteinntrykket var med andre ord over all forventning, og jeg gledet meg stort til en monteringsprosess som jeg trodde skulle bli kortere enn forventet. Etter hvert som jeg inspiserte modellen n�rmere fant jeg litt sm�rusk og et par mer graverende feil som ble vurdert til � v�re verdt en arbeidsinnsats. Jeg har jevnlig dialog med en kamerat som har kj�pt samme modell, og han rapporterer om mindre rusk en p� min modell. Han rapporterer om enkelte un�yaktigheter, men ikke i n�rheten av samme omfang som jeg har opplevd med min modell.

Her kommer en liten oversikt over arbeidsoppgaver som er utf�rt, med fokus p� de gj�rem�l som ikke er nevnt i manualen:

Vinger:

Vingene er spantebygde og trukket med hvit og translucent tekstilbetrekning. De har et tykt vingeprofil og en vakker form; jevn korde p� innerste halvdel og elliptisk ytre halvdel. Servodeksler og spor til hengsler er klare, og det er ogs� lagt inn en hyssing som gj�r det enkelt � trekke servoledning. Konstruksjonen virker solid og lett, og det ble ikke oppdaget noe mistenkelig i de omr�der der jeg hadde av betrekningen. Rorhornene som f�lger med kan benyttes, men for � ha en ?ren? overside av vingen laget jeg mine egne av en fiberplate. Disse tilpasses raskt med dremel (bruk maske), limflaten pusses og jeg lager sm� hakk rundt kanten for optimal styrke p� limingen.

BILDE:

Den ene vingen hadde f�tt en liten brekkasje i vingeroten under transport. Dette ble raskt rettet p� ved � erstatte det �delagte treverket med friskt, og etter litt sparkling kunne jeg lukke det inn med originalbetrekning.

BILDE:

Overgangen mellom vingen og roten av balanseroret var ikke jevn; balanseroret var 2-3 millimeter tykkere enn vingen. Tiltak: Fjerne betrekningen i det aktuelle omr�de, pusse ned til rett tykkelse og legge p� ny betrekning. Fordelen med solatrex natural er at skj�tene blir tett p� usynlige.

BILDE:

P� begge vingene mine var det forskjell i tykkelse p� bakkant av vinge og balanseror. P� den enes siden var vingetuppen formet annerledes enn balanseroret, dette medf�rte en glippe mellom ror og vinge som ikke var helt pen. Her var det bare � �pne opp betrekningen for � fikse opp. P� den verste vingen ble oversiden pusset ned og jeg la p� 6mm balsa som ble pusset til og sparklet, p� den andre vingen ble det lagt p� 4mm. Etter at lim/sparkel hadde t�rket ble det lagt p� ny betrekning i der det er natural og den hvite ble simpelthen str�ket tilbake p� plass. Hele operasjonen tok ca 2 kvelder for begge vinger, og resultatet ble bra.

Bilde:

Siste sak p� listen over feil og mangler har med vingestagene. Det sitter islagsmuttere i vingen, men det er ikke laget hull til disse. Derfor kan det bli litt pr�ving og feiling f�r man finner hullene. I mitt tilfelle benyttet jeg data fra denne tr�den p� RCGroups(http://www.rcgroups.com/forums/showthread.php?t=1009570 ) og traff p� f�rste fors�k. Vingestagene viste seg � v�re for lange, og dette m�tte gj�res noe med; Modellen har en anhedral vingeform (negativ V-form)uten stagene montert, og stagene m�tte derfor kappes slik at vingens overside blir helt rett.

BILDE:

Modellen ble montert og plassert med en kj�kkenstol ca. midt under hver vingehalvdel. Dette ga meg �nsket form, og m�lte meg deretter frem til rett lenge p� stag og brakett. Jeg flyttet festehullene i stagene 11mm i hver ende og hullet i braketten ble flyttet 10mm. Med denne lengden trekker stagene vingene ut fra roten, og derfor valgte jeg en noe mer solid festemetode i vingeroten.
I utgangspunktet var planen � benytte �yeskruer med strips/strikk til dette, men jeg endte opp med � kj�pe noen fiffige saker p� Jernia. Dette var en sylindrisk metallsak uten flens, ca 15mm lang, med 10mm tregjenger utvendig og M6 innvendig. Innfesting av disse ble l�st med � lage en mal i polycarbonat som tres inn over hovedbjelke og fremre ?locator pin?. S� var det bare � drille opp hull i vinger og Pylon med bruk av malen og alle hullene passet perfekt. Vingene festes ved hjelp av en M6 nylonbolt med vingmutter for enklere stramming.

Haleparti:

Stabilisatoren er konstruert av lister, og alle deler er rette og fine. Betrekningen er translucent, og er pent lagt p�. Stabben er rett og fin, og har ferdige spor til hengsler, tilsvarende for h�yderoret.
Sideroret er kosntruert med lasersk�rede deler og best�r hovedsakelig av balsa med hard balsa p� strategiske steder.

BILDE:

Sideroret hadde litt un�yaktig passform i forhold til finnen i kroppen, samt at det var noen skjevheter. Skr�skj�ringen ved hengslelinjen var litt slak, slik at rorutslag ble begrenset. Betrekningen ble fjernet i sin helhet, jeg bygget ut hvor n�dvendig og laget tilstrekkelig skr�kant f�r det hele ble trukket p� nytt.

Stabilisatoren var rett og fin, men senter p� midtstykket viste seg ikke � v�re senter p� stabben, det var ca 4mm fra. Dette er ikke av annet enn visuell betydning (grunnet ?translucent? betrekning), men det er en fordel � sjekke dette for � f� sentrert stabilisatoren p� kroppen. Planen er � kamuflere dette med hvit solartex da forbildet ogs� er hvitt i dette omr�det.

BILDE:

Det var ikke drillet hull for montering av stab, og dette er et arbeid som krever n�yaktighet. For � slippe en hel masse hjelpelinjer og en un�dig tungvinn prosess valgte jeg f�lgende metode. Jeg kappet og spisset fire 4mm skruer som ble skrudd ned i festepunktene slik at bare spissen stakk opp. Deretter plasserte jeg stabilisatoren opp� spissene og brukte en snor til � m�le meg frem til rett plassering eter � ha merket senter p� kropp og stab. Da plasseringen var eksakt riktig la jeg press p� stabilisatoren slik at de spissede skruene laget et merke i materialet. Deretter var det bare � drille hull og festet var ferdig. Montering av st�ttestag for stabilisator er enkelt og greit � skru i en treskrue i hver ende av staget.

BILDE:

Kropp:

Kroppen er tradisjonelt bygget opp med spanter som er planket med balsa. I fremre del er det lagt inn solide klosser av hard balsa som forsterkning i bunnen. Kroppen var rett og fin og jeg har ingen ting � utsette byggearbeidet; selv om det enkelte steder var benyttet usynlig lim. Arbeidet med kroppen er begrenset til montering av ?landing skid?, plassering og montering av radioutstyr og overf�ringer samt festeanordning til � holde vingene samlet.

BILDE:

Sideror ble hengslet til kroppen med Pacer Hinge Glue. For enklere montering valgte jeg Dubro Heavy Duty Dual horn; de som f�lger med kan meget vel benyttes om ikke personlige preferanser spiller en stor rolle. Det ligger montert nylonr�r til wiretrekk, disse stopper like foran feste til stabilisatoren; man m� derfor begynne bakfra, og tre wiren gjennom nylonr�ret og f� det tilbake opp gjennom �pningen til stabilisatoren. Deretter kan man feste f. eks en skrutrekker til wiren, sette kroppen p� h�ykant og la tyngdekraften hjelpe til med � f� wire frem i cockpit. S� var det bare � feste wire til loddehylser og kviklinks til hylsene; justere lengde p� wire og klemme det hele sammen.

Siderorservo ble plassert i rommet under pylon, for � gj�re plass til pilot.

BILDE:

Det ligger ferdig montert slepekobling i snuten p� kroppen, og denne har en st�tstang montert. St�tstangen kan ikke st� i stor vinkel til utl�sermekanismen og derfor fikk jeg noen utfordringer med plassering av servo. Enden p� visa ble � l�sne dekselet foran �pningen til cockpit og lage til et servofeste under dashbordet. P� denne m�ten fikk jeg fin vinkel p� st�tstangen, servoen er ikke i veien for piloten og det hele ble skjult. Utl�seren har nok noe skarpe kanter med resultatet at lina slites; dette kan enkelt fikses ved � file litt med en st�ltr�d n�r koblingen er lukket.

Mottakeren er plassert i samme omr�de som siderorservoen, brytere og BatShare er festet under pilotens h�yre arm og Picolario er montert under hans venstre. Det er to etasjer med ?hyller? rundt piloten og det er meget god plass til radioutstyr.

BILDE:

I f�lge manualen skal skid monteres opp� to trekantlister under hver av de to gummiringene. I tillegg f�lger det med en stor balsablokk som skal v�re st�tte i forkant av skid. Etter n�ye vurderinger og gode tips fra en kompis ble f�lgende l�sning benyttet til fordel for manualen sin l�sning. Jeg sjekket en del treplanskisser p� nett og fant rett posisjon, bakre gummislange p� skidden skal monteres p� linje med festepunktet for vingestagene. Deretter freste jeg ut spor p� ca 6-8mm dybde og monterte fast slangene med to stk 4mm bolter fra innsiden av kroppen. I front freste jeg ned 3-4mm og skrudde det hele fast med to 3,5mm treskruer. Haleskid er montert i henhold til manual, men st�tteblokken ble trukket med solartex av visuelle hensyn.

Med tanke p� balansering av modellen fant jeg ut at det krevdes ca 1200g bly i tillegg til de to a123 rx-pakkene fremme i snuten. Batteriene er plassert inn til hver side i nest fremste ?kammer? og de 1200g med bly er plassert helt fremme i snuten. Dette ga meg et balansepunkt p� 140mm i henhold til manualen.

Flyging:

Modellen fikk sine f�rste turer i str�lende soldkinn med gode forhold, det ble en 7-8 slep denne dagen; alle utf�rt av en Pilatus Porter med DL-55 motor. Vingetippene har god klaring til bakken og modellen er meget stabil b�de i take off og i slepet generelt. Man skal dog passe litt p� i svinger der man b�r holde vingene ?level? s� ikke modellen kutter svingen og slakker slepelinen. Det var akkurat tilstrekkelig med krefter i slepeflyet, og man b�r ikke ha s� veldig mye mindre motor f�r det blir sv�rt marginalt.

BILDE:

Etter at f�rste slep var unnagjort ble det raskt klart at det opplyste cg p� 140mm er for langt bak (i alle fall for min smak). Flyet var lite stabilt i lengderetning, og meget f�lsomt p� h�yderor. Det ble lagt inn ca 80 gram bly etter hvert av de to neste slepene samt 45 % expo p� h�yderor, og det bedret situasjonen en hel del; men fremdeles har flyet tendenser til � ?slippe? inn i svingen og jage litt p� h�yderoret. I l�pet av de f�rste turene rakk jeg � bli bedre kjent med modellen, og etter hvert som tiden gikk likte jeg flyet bedre og bedre. Den stiger som en kork der det er l�ft, og med litt motvind st�r den nesten stille. Flyet er stort og relativt lett synlig, har til n�r v�rt over 700m i klarv�r og det var kurant � se hvordan flyet oppf�rte seg. P� en av turene kom jeg borti noen spredte sm�bobler i 60-80 meters h�yde, og det er et vakkert syn � se denne modellen cruise rundt i lav h�yde mens sola f�r vingene til � ?gl�de? n�r den skinner gjennom den translucente betrekningen.

BILDE:

Profilet p� vingene er tykt og har mye camber, og antakelig rimelig skalalikt. Produsenten kunne gjerne ha valgt et noe tynnere profil uten at modellen ville mistet ?vintage? preget. Med dette profilet blir modellen sakteflygende og sammen med relativt kort kropp medvirker profilvalget til at modellen m� flys koordinert og strukturert for � utnytte l�ftet til fulle. Jeg anser dette som en herlig utfordring som gir enda st�rre glede etter en bra tur.

BILDE:

Dette er en modell som kommer til � f� mange, mange, timer i lufta utover sommeren, og jeg er et overbevist om at vi kommer til � bli gode venner etter hvert som jeg blir kjent med flyegenskapene.
Jeg er meget forn�yd med � ha f�tt meg en flott storseiler til en meget trivelig pris!